Mérida 06-09.02.12

Mandag

Mens Cancun var, stygg og skitten, er Mérida en helt annen opplevelse. Her er det rene gater, hele fortau uten hull. Husene er malte og fine. Og mirakel over alle mirakler, det er veldig lite søppel /skrald som ligger langs veiene . Den ligner selvfølgelig alle andre meksikanske byer da vi kjørte inn i den, med det vanlige småindustrien og bilverkstedene, men sentrum er en fin opplevelse.

Mérida ble grunnlagt av conquistadorene på stedet hvor det allerede lå en mayaby. Her, som for eksempel i Mexico C rev de pyramidene og brukte steinene til å bygge ei kirke. Nå skal det sies kirka er en av de finere katolske kirkene jeg har vært i, på grunn av enkelheten i interiøret. Den var ikke nedlesset i gull og skulpturer. Kanskje jeg synes den er vakker fordi den minner mer om protestantiske kirker?

Utenfor kirken er byens zocalo, hvilket er en stor åpen plass hvor folk samles, vi ville kanskje kalt det kirkebakken hjemme. Og mexicanerne lever mye av deres liv i det offentlige rom, de samles, handler, selger, fallbyr, kysser, skjendes eller bare sitter og iakttar. Fint for oss som er interessert i å se andre kulturers liv.

Vi bor på Hotel Reforma, vi tror det heter det fordi det har eksistert helt siden reformasjonen. I hvertfall har huset det, et vakkert gammelt kolonihus med en åpen hacienda midt i. Med adgang til værelsene herfra. Disse har vinduer bare ut i haciendaen, det er ingen vinduer ut til gatene. Man kan forestille seg damer i kniplingskjoler vandre rundt i haciendaen eller svalgangene. Skikkelig stemningsfult.

Så må jeg få vise dere smykkevenninene mine butikken jeg fant… hva sier dere om dette smykkestenparadiset??? Jeg vet at jeg kommer til å legge igjen mange penger der. mitt problem er at jeg ikke har nok penger eller bagasjeplass. Noe dere vil ha?

Tirsdag

I dag har Birgit vært syk. Hun var nogen lunde fra morgenen av, men etter vi hadde gått en kort tur i byen og skulle slappe av med en kopp kaffe, var hun nødt til å dra tilbake til hotellet for å ligge litt ned. Og siden har hun ligget.

Jeg derimot har travet rundt i hele dag, og møtt masse hyggelige mennesker. Jeg ble sittende på kafeen og kom i snakk med Kate og David fra west Virginia, mountain mama. De var nå på sin siste uke i Mexico, hadde reist rundt i 2 måneder. I Chiapas for det meste. David hadde bodd i Belize og advarte mot å oppholde seg i Belize City. Det var sannsynligvis den farligste plassen i Karibia. Men de snakket om mange vakre plasser man burde reise til i Guatemala. Huff, vi har for kort ferie!!!! Vi når ikke å se alle de fine plassene, dessverre.

Men for å unngå å måtte dra via Belize city skulle jeg undersøke om det var mulig å fly fra Chetumal til Flores som ligger i nærheten av Tikal i Guatemala. Det gjør det ikke. Jeg fant endelig et lite reisebyrå etter å ha travet mange kvartaler. Det var drevet av en canadier og hans mexicanske kone. Han fortalte også om at han i Belize city var blitt fortalt heller ta en taxi enn å gå i gatene. Lyder ikke trivelig.
Det eneste han kunne finne var buss mellom Chetumal og Flores, ca 6 timers busstur med bussbytte ved grensen til Guatemala.

Noen bybilder fra Mérida

Onsdag
Hvis man vil se de forskjellige severdighetene, er det forskjellige måter å gjøre dette på. Den enkleste er selvfølgelig å bli med på en arrangert tour. Disse kommer i forskjellige størrelser, fra fulle busslaster til minibuss med 4-8 deltakere. Eller man kan leie en bil og prøve å finne fram, eller siste mulighet er å bruke kollektive fremkomstmidler. Og det har vi gjort i dag, for vi velger selvfølgelig ikke enkleste utvei. Hvorfor gjøre det enkelt når man kan gjøre det vanskelig!

Birgit var nemlig og heldigvis frisk da hun våknet igjen i dag, vel ikke så sterk og tøff som hun pleier, men ikke feber som i går.

Så vi bestemte oss for å følge planen om å dra til Dzibilchaltún.

I Mexico går det busser og collectivoer ut til alle små steder. Men å finne ut hvor collectivoene går fra er ikke lett. Collectivoer er små minibusser som går når de er fulle. Billige og jemenslige. Vi var så heldige at da vi gikk og lette i kvartalet der collectivoen vår skulle gå fra, fikk vi hjelp av en mann som fant den som gikk til nabo-landsbyen vi skulle til og han fikk gjort en avtale med sjåføren om å kjøre oss helt fram mot å betale litt mer, M$ 25 hver.

Dzibilchaltún er ikke imponerende på noe vis, veldig lite er utgravet, det var ingen pyramider av nevneverdig størrelse her. Men man mener at dette er den byen som har hatt lengst sammenhengende bosettelse, helt fra 500fvt til ca 1500evt da conquistadorene kom.

Hva som også var ganske spesielt her er kapellet som står midt på den store seremoni-plassen. Her hadde altså spanierne tatt stein fra omliggende strukturer og bygget et kapell, koret var bygget av stein og står nesten slik det var bygget. Skipet var egentlig bare et tak med åpne vegger.

Byen hadde også en cenote – et stort vannfylt synkehull, på deler ned til 40m dypt. Her har man funnet mer enn 30 000 gjenstander og skjelettdeler fra ofringer. Og her kunne vi bade og snorkle, det var som å svømme i et akvarium, for jeg er sikker på at Mads hadde alle disse fiskene i sitt akvarium i Bækkelund.

Så var det å komme seg hjem igjen da… Vi begynte å gå og tenkte at lykken står den djerve bi, hvilket den gjorde, for etter en liten km kom det en mann på motorsykkel påbygget en sitteplass foran, og han tilbød seg å kjøre oss til bussholdeplassen ca 3 km borte. M$ 15 per pers. Den var grei.

I stedet for å vente på en collectivo, tok vi første buss som kom. Det vi ikke visste var at den skulle innom alle små landsbyer i området, så turen som kunne tatt en halv time tok over en time. Men vi fikk da sett noen landsbyer.
Og hva synes dere om denne bull-fighter-ringen??? Jeg er glad jeg ikke var tilstede under forestillingen.

I morgen drar vi til Celestún.